Analyse av kommunens data - KOMØK 2016

Under KOMØK i slutten av mai opplyste en representant fra SSB at de hadde ca. 20.000 ulike data om alle kommunene i Norge i sin database. Sikkert nyttige alle sammen og hver for seg, men hvordan trekke fornuftig lærdom og styringsinformasjon ut av dem?

Maria Price fra RKA i Sverige (RKA: rådet for å fremme kommunale analyser, eid av svenske KS (SKL) og den svenske staten) fortalte under samme konferanse at man har laget en egen base for kommunal styringsinformasjon, KOLADA (www.kolada.se), hvor det nå er 4.500 ulike data. Til sammenligning med SSB ser jo dette mer overkommelig ut. Men som hun sa: Dette er fortsatt alt for mange data.

Det mangler altså ikke på data eller fakta. Utfordringen er å finne fram til hva som er de viktigste styringsdataene og kunne sammenstille dem med data fra andre kommuner for å lære og kunne forbedre seg selv på et faktabasert grunnlag.

Men hva er egentlig fakta? Maria Price viste oss en liste over «innvendinger» til dataene som man ofte møter i svenske kommuner. Vi gjengir listen i sin helhet:

  • Fel på statistiken!!
  • Vem har lämnat in de där siffrorna?
  • Det beror på att man mätte vid fel tidpunkt
  • Hur ska vi vara säkra på att vi jämför samma saker?
  • Det måste vara slumpen!
  • Men det är ju inte alla som har svarat!
  • Vi har så mycket glesbygd
  • Det finns så många lågutbildade i kommunen
  • Invånarna är så mycket sjukare
  • Det är så speciellt här hos oss

I Norge finnes det ingen autorisert siling av alle dataene. Ingen ansvarlig myndighet forteller at for eksempel disse 10 nøkkeltallene er de viktigste å måle innenfor hvert enkelt tjenesteområde. Likevel finnes det råd å hente der ute. For eksempel har Kommunal Rapport utviklet «Kommunebarometeret» som et grunnlag for å sammenligne kommunenes drift, ASSS-kommunene har også i fellesskap laget en oversikt over hvilke data de mener det er viktig å følge med på innenfor de ulike tjenesteområdene.

Begge deler er bra, men det er en utfordring at ikke brukernes tilfredshet med tjenestene er med i noen av dem. En annen utfordring knyttet til å få nytte av alle dataene er at de finnes i ulike kilder/baser; KOSTRA, befolkningsstatistikk (SSB), Folkehelseinstituttet, Skoleporten, Basil og bedrekommune.no med flere.

Konklusjonen er at dataene finnes, sammen med gode råd om hvilke data som er viktige å følge med på. Det hele blir et spørsmål om å sette dem sammen og tilgjengeliggjøre informasjonen i et felles og lett anvendelig brukergrensesnitt. Kommuneforlagets løsning, KF Analyse, er utviklet til dette formålet.

Videre lesning